Hvordan budsjettere

Vet du hvor alle dine hardt opptjente penger går hver måned? Å vite hvordan du budsjetterer pengene dine kan gjøre det lettere å spore utgiftene dine og planlegge pengemålene dine. Uten et budsjett vil sannsynligvis alle dine økonomiske initiativer gå opp i røyk, fordi du ikke vet hva som skjer med pengene dine.

Hva er et budsjett?

Et budsjett er din plan for hva du skal gjøre med inntekten din. Noen lager et grunnleggende budsjett som ganske enkelt sammenligner inntektene med utgifter for å unngå overforbruk. Andre lager detaljerte budsjetter som tildeler et spesifikt formål til hver krone. Hver person budsjetterer forskjellig, men nesten alle opplever at et budsjett er et av de mest effektive pengestyringsverktøyene.

Hvorfor lage et budsjett?

Et budsjett gjør det lettere å se hvordan du bruker pengene dine hver måned. Ved å sammenligne inntekter og utgifter kan du raskt avgjøre om du har råd til et kjøp. Budsjettering gjør det også lettere å bestemme hvor mye du trenger å spare hver måned for spesifikke kortsiktige og langsiktige pengemål.

Et budsjett kan hjelpe deg å slutte å leve en lønnsslipp til lønnsslipp livsstil. Å leve lønnsslipp til lønnsslipp er risikabelt: hvis du har uventede utgifter eller du plutselig er uten jobb, kan det hende du ikke er i stand til å betale regningene. Det kan bety forsinkelsesgebyrer og høye renter på kredittkortsaldoer. Et budsjett kan hjelpe deg med å bygge reservemidler og bryte ut av lønnsslipp-til-lønnsslipp-livsstilen.

Hvor mye kan du spare med et budsjett?

Det er mulig å spare penger med nesten alle budsjetter. Du vet ikke hvor mye du kan spare før du analyserer forbruksmønstrene dine og setter opp budsjettet ditt. Når du vet hvor mye du bruker, kan du sette deg mål og velge måter å redusere utgiftene på eller øke inntekten for å nå dem.

Du kan for eksempel bestemme deg for å sette av et spesifikt beløp, for eksempel 1000 kroner i måneden. Noen måter å produsere en ekstra 1000 kroner i måneden kan inkludere:

• Lage måltidene dine i stedet for å bestille takeaway
• Kansellerer uønskede abonnementer
• Redusere underholdningsutgifter
• Legger til en romkamerat for å dele leie
• Når du har bestemt deg for hvor mye du vil spare og hvordan du skal spare det, kan du bygge et budsjett som støtter disse planene.

Slik starter du budsjettet

Å lage ditt første budsjett tar noen minutter ved å følge denne trinnvise tilnærmingen. Du kan lage et budsjett ved å bruke penn og papir, et regneark eller en budsjetteringsapp.

Trinn 1: Beregn din månedlige inntekt

List opp alle inntekter du tjener fra din daglige jobb, sidemas og investeringer.

Hvis du tjener en variabel månedlig inntekt, oppgi grunnlønnen din ved å bruke gjennomsnittlig antall timer du jobber eller provisjoner du mottar.

Trinn 2. List opp dine månedlige utgifter

Det neste trinnet er å skrive ned dine vanlige månedlige utgifter.

Noen av de vanlige månedlige utgiftene inkluderer:

• Leie
• Verktøy (f.eks. fjerning av elektrisitet, vann, gass og søppel)
• Dagligvarer og restauranter
• Pendlingsutgifter
• Forsikring
• Underholdning
• Telefon, internett og kabel-tv-tjenester
• Lånebetalinger
• Veldedige donasjoner

Den beste måten å bestemme dine månedlige utgifter på er å skrive ned alt du bruker i en måned eller mer før du setter opp budsjettet. Mange som prøver detaljert utgiftssporing for første gang oppdager utgifter de knapt var klar over, og det kan være betydelige.

Trinn 3: Reduser utgifter og tildel forbruksmål

Hovedmålet med ethvert budsjett er å bruke mindre enn du tjener. Først, sammenlign utgiftene dine med inntekten din. Hvis du bruker mer enn du tjener, kan du se etter måter å bruke mindre penger på for å balansere budsjettet.

Når du bringer utgiftene under inntekten din, fortsett å lete etter måter å bruke mindre på unødvendige kjøp. Jo større gapet er mellom forbruket ditt og inntektene dine, jo mer kan du sette til side.

Etter å ha redusert utgiftene dine, sett en månedlig utgiftsgrense for hver kategori. Du kan tilordne et spesifikt kronebeløp eller en prosentandel av inntekten din.

Trinn 4: Lag sparemål

Tilordne et sparemål til eventuell ekstrainntekt du har hver måned. Du kan dele opp sparepengene dine i kortsiktige og langsiktige mål.

Noen vanlige mål inkluderer:

• Pensjonssparing. Hvis arbeidsgiveren din tilbyr en 401(k)-plan, er det viktig å bidra, spesielt hvis arbeidsgiveren din har et matchende bidragsprogram. Det er gratis penger!
• Bygge et nødfond. Mange eksperter foreslår et nødfond som kan støtte deg i tre til seks måneder. Et nødfond kan hjelpe deg med å håndtere uventede situasjoner uten å sette deg i gjeld.
• Konkrete sparemål. Det kan være lurt å spare penger til en ferie, et ønsket kjøp, en forskuddsbetaling på et hus eller en bil, eller noe annet.

Når du har satt og prioritert dine sparemål og budsjettert en tildeling for hvert mål, bestemmer du hvor du vil spare pengene til hvert formål. Vår veiledning om å spare penger skal gi deg en ide om hvor du skal sette penger til forskjellige mål.

Trinn 5: Ha budsjettgjennomgangsøkter

Sett av 15 minutter hver uke for å sammenligne det faktiske forbruket ditt med det planlagte forbruket. Gjør justeringer etter behov for å se etter måter å bruke mindre på i andre budsjettkategorier for å kompensere for utgiftene du ikke kan redusere.

I begynnelsen vil du sannsynligvis oppdage at budsjettet ditt trenger noen justeringer. Det betyr ikke at du mislyktes i budsjetteringen, så ikke bli skuffet. Et budsjett er et levende dokument som utvikler seg for å passe dine behov, og nesten alle bruker litt tid på å finne formelen som fungerer best for dem. Bli med det!

Ulike budsjetteringsstrategier

Det er flere forskjellige budsjetteringsmetoder du kan bruke for å spore inntekter og utgifter. Budsjettering er ikke rakettvitenskap, men å ha et komplisert budsjett kan føre til at du gir opp i frustrasjon. En budsjetteringsstrategi vil hjelpe deg med å fokusere på detaljene og bygge et budsjett som fungerer for deg.

Her er noen av de mest populære strategiene du kan følge. Ingen strategi er riktig for alle: du må velge den som passer din situasjon og dine mål!

Nullbasert budsjett

Et nullbasert budsjett tildeler hver krone du tjener til et spesifikt utgifts- eller sparemål. Denne budsjetteringsstrategien lar deg vite nøyaktig hvor mye du bruker på hver utgift, sparemål og gjeldsbetaling.

En ulempe med nullbasert budsjettering er planlegging av variable utgifter som gass, reparasjoner eller strømregninger. Gjør ditt beste anslag og overfør penger du ikke bruker til sparing for en dyrere måned. Det vil være uplanlagte kjøp hver måned, så sett av litt penger til en kategori for diverse kjøp.

Det nullbaserte budsjettet er en god strategi for personer med konsekvente, forutsigbare inntekter og utgifter. Det er kanskje ikke det beste valget hvis inntektene og utgiftene dine varierer mye hver måned.

50/30/20 Budsjett

Du foretrekker kanskje å tilordne en prosentandel til hver utgiftstype. 50/30/20-budsjettregelen anbefaler å dele inntekten etter skatt i disse utgiftstypene:

• Behov, inkludert minimum månedlige gjeldsbetalinger (50 %)
• Ønsker (30 %)
• Sparing, investeringer og ekstra gjeldsbetalinger (20 %)
  Innenfor hver kategori tildeler du et forbruksbeløp for hvert behov, ønske og sparemål.

50/30/20-regelen kan gi deg mer utgiftsfleksibilitet enn et nullbasert budsjett. Men hvis dine behov bruker mesteparten av inntekten din, må du ofre dine ønsker og sparemål. Du kan ha et budsjett på 60/20/20 til du kan redusere nødvendige utgifter eller øke inntekten.

Hvordan holde seg til budsjettet

Ved å lage et budsjett får du bare halvveis til målene dine. Den andre halvparten følger budsjettet ditt, og for mange er det den vanskeligste delen. Å velge riktig strategi og bruke de riktige verktøyene kan gjøre det enkelt å følge budsjettet. Disse praksisene kan også motivere deg.

Start med små mål

Lag små og enkle å nå pengemål. Lag mer utfordrende mål ettersom dine økonomi- og pengeferdigheter øker.

Bruk én bankkonto

Bare å bruke én bankkonto til å betale de månedlige regningene gjør det enklere å spore alle utgifter. Å ha et nøyaktig budsjett som sporer alle dine inntekter og utgifter er viktig for å vite om du lever innenfor dine midler. Hvis du bruker én enkelt konto, kan kontoutskriften din tjene som et sammendrag av forbruket ditt.

Automatiser sparing og investeringer

For å unngå utilsiktet bruk av sparepengene dine, planlegg automatiske overføringer til sparekontoene og investeringskontoene dine. Hvis du sparer til et fremtidig kjøp, bør du vurdere å lage et spesielt fond spesielt for den utgiften.

Bruk finansielle kalkulatorer

Gratis online finanskalkulatorer kan hjelpe deg med å anslå hvor mye penger du trenger å sette av hver måned til dine ulike mål. Du kan finne kalkulatorer for disse formålene:

• Nedbetaling av gjeld tidlig (dvs. kredittkort, studielån, boliglån)
• Refinansiering av lån
• Spare til pensjonisttilværelsen
• Estimere investeringsavkastning
• Kalkulatorer kan fjerne gjetningene og holde deg fokusert på målene dine.

Lag en handleliste

Hvis du er tilbøyelig til å gjøre impulsive kjøp, lag en handleliste før du går til en butikk eller nettside. Legg bare varer i handlekurven hvis de er på listen din.

Angi daglige og ukentlige forbruksgrenser

Bruksgrenser for uplanlagte kjøp kan hjelpe deg med å unngå overforbruk. Når du bruker for mye, må du redusere utgiftene dine på andre ikke-essensielle kjøp. Du kan også bestemme deg for å vente minst 24 timer før du foretar et kjøp over et visst beløp. Ventetid kan hjelpe deg med å unngå impulskjøp og avgjøre om du virkelig trenger å gjøre det kjøpet denne måneden.

Betal kontant for store kjøp

Når det er mulig, bruk kontanter og unngå å låne penger eller bruk avdragsordninger for å gjøre store kjøp. Å ta på seg gjeld legger til enda en månedlig betaling til utgiftene dine. De fleste lån krever renter som øker den totale kjøpskostnaden og reduserer din disponible inntekt. Hvis du bruker et kredittkort, må du betale den saldoen i sin helhet eller møte en ekstremt høy rente.

Unngå skjulte avgifter

Små skjulte gebyrer som banker og andre tjenester krever, tærer på gratispengene dine. Se etter gratis bankkontoer som ikke belaster månedlige kontogebyrer eller minibankuttaksgebyrer.

Angi forfallspåminnelser for å unngå forsinkede gebyrer for dine tilbakevendende regninger og lånebetalinger. Noen selgere tilbyr rabatt når du kobler bankkontoen din for å sende betaling samme dag hver måned.